Imbolc forberedelser

Nå er vi på vei inn i Imbolc energi og ferden min i januar handler mye om hvordan jeg kan sørge for en sunnere rytme gjennom dette året. Det gjør jeg bl.a ved å ha lært å elske kalenderen min! Kjærleikens kalender😍

Det jeg gjør nå i januar er ikke bare å skrive inn alle jobbtingene eller de praktiske tingene jeg skal huske på.

Jeg skriver også inn og setter av tid for bl. a følgende:

✨Dater med mannen min

✨Dra til et sted jeg aldri har vært, men har skikkelig lyst til å dra (i 2026 satser jeg på å dra til Trojaborgen på Hvaler bl. a)

✨Gjøre en ting, f.eks ta et kurs, i noe jeg aldri har gjort, men hatt lyst til å prøve (i 2025 gikk jeg f.eks på keramikk kurs og laget smørklokke)

✨Familieutflukter (disse er selvfølgelig frivillige for ungdommene, de er tross alt sine egne folk nå😅😂)

✨Hviledager, hvilket kan bety å gjøre absolutt ingenting, være i hagen, lese eller hva enn jeg har lyst til å gjøre

✨Venninnedater

Osv.

Og det trenger ikke å være avansert. Det kan godt være å gå på cafe eller gå en tur i skogen. Men jeg setter av tiden så jeg ikke skal gå meg vill!

En av tingene med å ha vært gjennom utbrenthet er å lære seg å leve på en annen måte. Jeg vet at hvis jeg ikke setter av denne tiden så kan jeg finne på å si ja til masse greier og så er det ikke nødvendigvis hva jeg har lyst til som fyller opp tiden min, men mer følelsen av hva jeg burde.

Men siden det er mine dager, mitt liv, mine tildelte inn og utpust det er snakk om, så vil jeg gjerne også fylle det med ting som er meningsfylte for meg på en annen måte enn f.eks jobb er (selv om jeg er så heldig å ha jobber jeg elsker). Og da blir det til at jeg holder rytmen på en mye bedre måte, selv om hverdagen skjer. Da merker jeg de gangene jeg er på feil spor, og det er ofte når jeg begynner å flytte mye på disse avtalene jeg har satt med meg selv. Eller de begynner å kjennes som et ork. Da er det på tide å gå saktere, selv om det føles ut som om verden rundt gjerne vil at det skal gå fortere, at jeg skal rekke mer, hvilket stort sett alltid handler om kravene jeg stiller til meg selv (hei, hei alle fellow perfeksjonister!)

Da minner jeg meg på vinteren. På den følelsen jeg har akkurat i disse dagene. Om mine ønsker for året. Ønskene for livet egentlig, og for hvordan jeg har lyst til å leve det. Med mer tid til å dvele ved det vakre, le mye, ha meningsfylte samtaler, gode relasjoner og å tilbringe tid i og med naturen.

Som det er gjentatt så mange ganger av folk som jobber med døende; det er sjelden de som er på sitt siste angrer på at de ikke jobbet mer. Det er de nære tingene vi angrer på. At vi ikke brukte mer tid med dem vi er glad i eller at vi aldri fikk sagt det vi egentlig følte.

Den dagen jeg skal vandre håper jeg at det er med et smil og en følelse av at jeg har hatt mange solskinnsdager og at jeg har kommet meg gjennom både storm og byger på en måte som ikke skadet verken med selv eller andre. Eller egentlig at jeg har gjort opp det jeg har kunnet og har funnet fred med resten.

Og for meg så starter dette hårete livsmålet (eller kanskje jeg må si dødsmålet?), morsomt nok, med en kalender full av enkle drømmer og gleder😘

Så velkommen Imbolc - feiringen av det gryende lyset! Jeg er så takknemlig for håpet og gleden du gir!